Før jeg presenterer noen av de nyeste tingene jeg har gjort, må jeg friske opp litt der jeg slapp sist. Det har kommet noen sauer og litt for mye idyll i mellom, så nå er det på tide å sende elefantene inn i manesjen inn igjen. Og i dette tilfellet er elefantene ord. Store, sirumpa, grå ord.
Forrige gang dere så denne, var den svart som katta og ikke grå som elefanten. Nå har jeg striglet den, og tryllet med litt elefant-brylkrem, og kommet frem til at versjonen til venstre kunne ha vunnet heder og ære for blankest pels. Mens den til høyre ligner mer en storebror som er litt mer uflidd og uvøren. Og akkurat nå så må jeg si jeg heier litt mer med storebroren, og ikke så mye med den dærre pene, stille, beskjedne elefanten til venstre. Men det skifter hele tida, de er jo begge ganske så greie å ha med å gjørra…
Her får du se litt nærmere på pelsen. Skue elefanten på hårene.
Ja, nå er du så nærme at jeg tipper du kan lukte dunsten av en brunstig elefant. Jeg vil ikke råde deg til å gå særlig nærmere. Det usagte kan nemlig sparke ganske kraftig fra seg.
Det er kanskje ikke så ofte du har sett en elefant fra denne vinkelen? Da visste du heller ikke at den kan se ut som en utfoldet bok, eller et magasin. Men det som står skrevet på disse sidene er ingen bruksanvisning for tolkninger av elefanter. Det er kun tørr og kjedelig fakta. Sånn her ser en strigla elefant ut, ferdig med det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar