Tegningene som lokket frem tålmodigheten

Her har dere en smakebit på tegningene som var forberedelsene til prosjektet jeg omtalte i forrige innlegg. Penn på papir. Hvorfor i alle dager valgte jeg en så tynn penn? Jeg innså jo raskt at det ville ta en liten evighet å fylle et såpass stort ark. Og det fikk jeg jo rett i. Kanskje var det fordi det var så lenge siden jeg hadde tegnet, at det føltes ganske brutalt å skulle sette første strek. Kanskje var det fordi jeg hadde lyst til å lage detaljerte tegninger. Eller kanskje var det ingen kanskje, eller kanskje var det alle kanskjene. Det var et gjennomtenkt grep fra min side. Jeg ville lage én ting som man kunne se hadde tatt lang tid. Og tålmodigheten strakk jammen meg til to tegninger. Nå har jeg hatt et halvt års tålmodighetspause, og begynner å kjenne lysten til å fordype meg i streker på ark igjen. Det siste bildet med den herlige herremannen som jeg legger ut i dette innlegget, er ment som en teaser på neste innlegg. Det tenkte jeg skulle handle om Kunst rett vest som 2 andre kunstnere og jeg var med på nå i september. Da hadde vi åpne atelierer. Her ser dere da altså popcorn-putene, og tegningene mine. Men mer om det i neste innlegg altså.

En som het (Munch/Monch)

Plutselig blogger jeg igjen, i hvertfall for øyeblikket! Det har muligens noe å gjøre med at søknadsfristene for at statens stipender nærmer seg, og at jeg stadig tar meg selv i å gjøre helt andre ting enn å flikke på søknadstekster.

Dette er bilder fra et prosjekt jeg gjorde i sommer, i forbindelse med Munch 150 jubileet. Dette fant sted i Kragerø 15.-28.juli, to uker med sol hver dag! Vi var ti kunstnere som var invitert til byen hvor Edvard Munch i sin tid hadde noen produktive år. Vi jobbet utendørs i de to ukene, og presenterte prosjektene rundt omkring i byen. Mitt prosjekt "En som het (Munch/Monch)" plasserte jeg i den idylliske parken til Berg museum som ligger litt utenfor sentrum av byen, med utsikt til havet. Prosjektet besto av plater som jeg hadde malt og trykket motiver av havdyr som svømmer i sirkel/spiser hverandre. Med platene bygget jeg ordet ensomhet, men plasserte de med avstand slik at det også kan leses en som het. Den dypere meningen om kunstneren som den ensomme, og mytene om Munch hopper jeg over på banalt vis i dette innlegget. Skliiiiir av går´e på banaltskall til høsten istedet.

Du kan lese mer på http://iskyggenavmunch.wordpress.com/
Jeg vil anbefale å klikke inn på Hilde K. Frantzen sitt prosjekt. Der får du se bilder av brannmenn som kler på tarzantruse(som Hilde hadde sydd) på et hus! Heia Hilde!

Stopp

1. Til og med flyturen var fin. 2.U-bahn og S-bahn. Trasking fra pub til pub, fra gate til gate og fra bane til bane. 3.Et annet stopp. 4. Dueskitten lampe. Dårlig lampe-ånde? 5. Wedding.

Ingen wedding-tur dette, men en etterlengtet ferie til Berlin. Jeg er litt gift med den byen, og lengter ulidelig mye etter å traske rundt der ganske konstant - litt som et avstandsforhold. Store følelser, stor by - alltid noe nytt å oppdage. Jeg har vært rusa lenge i ettertid på opplevelsene og inntrykkene.

Som mange andre, har jeg også gått i fella. Den fine instagramfella. Der kan dere følge meg som hun_banale.

søknad om vår

Første vårtegn i atelieret! Solen har sneket seg inn i atelieret og tørket ut noe av gulmalingen min. Kanskje var det noen viktige vitaminer i den som sola trengte for å smelte isen som ligger massiv som betong i gatene.

Utsikten fra atelieret. Legg merke til hengeren som er ca midt på bildet, den har nemlig juksa og hoppa over våren.

 

Bar bakke, bar katt. Kan man ønske seg mer? Akkurat nå kan man ikke det. Andre vårtegn for meg er søknader. Jeg skriver søknader om støtte til nye prosjekter, og det har derfor blitt lite tid til nye arbeider. Når man har blitt proffere på å skrive søknader enn å lage kunst, kan man da kalle seg kunstner? Tror det.

litterær influensa

 Genialt! Heter dette bildet. Theodor Kittelsen var nettopp det. Og det viser han i disse satiriske tegningene jeg viser her. Rart han ikke er mer kjent for disse motivene. De er forresten hentet fra en bok hvor alle hans skisser, og satiriske tegninger er samlet. Vel verdt en titt. Hadde nesten glemt den boken, hadde det ikke vært for at en tur til Kragerø (hans fødested) minnet meg på det.

 Litterær influensa.

 

Vårarbeidere

 I helgen var jeg med på "Vårarbeid i skjærgården" sammen med 9 andre kunstnere. Det var hardt arbeid som dere ser! Her er vi på "bre-vandring" opp en trapp, for å bli kjent med Kragerø, men også for å bli kjent med hverandre - og Munch, har jeg ennå ikke nevnt Edvard Munch? I år er det nemlig 150 år siden han fostret opp selunger i Kragerø, slik at vi skulle kunne dra på selsafari med en ferge som har selgaranti, 150 år etter. Jada, jeg har lært mye nytt om Norges store maler i løpet av helgen. Og jeg bør også lære deg at du ikke skal tro alt du hører (ev. leser).

 

Kragerø tok oss godt i mot, med solskinn - slik at det føltes som sommerferie i februar måned. Og det solgule rådhuset kunne by oss lunsj, og mange fine ord. Planen for helgen var å bli kjent med Kragerø, og spesielt stedene hvor Munch oppholdt seg, og hvor mange av hans kjente motiver er hentet fra. I år er det 150 år siden han ble født, og som en del av jubileumsfeiringen er dette prosjektet blitt født. Ane Sagatun er det driftige hodet bak ideen, og det er hun som har invitert 10 kunstnere til hjembyen sin. Denne helgen var som et forstudie å regne, mens til sommeren er da det virkelig skjer. 15.-26.juli kommer prosjektene til å bli fullført rundt omkring i byen.

 

 

 

Expedition in tha skjaergaard! Heia Hilde vet å kle seg for piknik på skjærgårds-fergen. 

 De beste bollene får man i Kragerø. Det visste du kanskje ikke, men du ser det vel? En solbolle, en bolle med sol inni(vaniljekrem), og sol utenpå (solkrem?).

Her var en annen av Kragerø's fristelser. Men den er allerede solgt ser dere (den røde prikken).

 Et av Munch sine mest kjente motiver er "Solen", og det ble hentet nettopp herfra. Her er Morgensolen.

Utsikten fra der vi bodde. Og her kan dere skimte solen bak prosjektet, Ane. Det er lett å la seg blende! Hun er minst like fin som sol, som hun er som Ane. Uten Ane hadde det ikke vært arbeidere i vårsolen denne helgen.

Og hvis du lurte: vi fant Munch tilslutt. Men han var så stiv og giktsyk stakkar, så det er godt det kommer friske kunstnerkrefter til Kragerø!

Utstillingsdykk

Hverdagen er tilbake - og 2013 har sålangt vært mer pengejobb, enn atelierjobb. Mens jeg fyller bøker, priser bøker, selger bøker - så har jeg en utstilling gående i Haugesund Kunstforening! Rart å tenke på i grunn, og ganske fint. Utstillingen er åpen frem til 3.feb., altså en drøy uke til. Deretter skal dette prosjektet pakkes fra hverandre, og bilder skal taes ned fra veggen - noe skal på andre sin vegg, og noe skal tilbake til meg. Jeg er allerede rastløs etter å lage nye prosjekter - men jeg prøver å holde hodet over vannet til denne utstillingen er over, og heller dypdykke i atelieret etter det. I mellomtiden skal jeg en tur til Kragerø - på befaring der - til sommeren er det nemlig store planer på gang: Ti kunstnere skal gjøre hvert sitt prosjekt i Kragerø i forbindelse med Munch-jubileumet, og jeg er så heldig å få være en av de!