Tegningene som lokket frem tålmodigheten

Her har dere en smakebit på tegningene som var forberedelsene til prosjektet jeg omtalte i forrige innlegg. Penn på papir. Hvorfor i alle dager valgte jeg en så tynn penn? Jeg innså jo raskt at det ville ta en liten evighet å fylle et såpass stort ark. Og det fikk jeg jo rett i. Kanskje var det fordi det var så lenge siden jeg hadde tegnet, at det føltes ganske brutalt å skulle sette første strek. Kanskje var det fordi jeg hadde lyst til å lage detaljerte tegninger. Eller kanskje var det ingen kanskje, eller kanskje var det alle kanskjene. Det var et gjennomtenkt grep fra min side. Jeg ville lage én ting som man kunne se hadde tatt lang tid. Og tålmodigheten strakk jammen meg til to tegninger. Nå har jeg hatt et halvt års tålmodighetspause, og begynner å kjenne lysten til å fordype meg i streker på ark igjen. Det siste bildet med den herlige herremannen som jeg legger ut i dette innlegget, er ment som en teaser på neste innlegg. Det tenkte jeg skulle handle om Kunst rett vest som 2 andre kunstnere og jeg var med på nå i september. Da hadde vi åpne atelierer. Her ser dere da altså popcorn-putene, og tegningene mine. Men mer om det i neste innlegg altså.

En som het (Munch/Monch)

Plutselig blogger jeg igjen, i hvertfall for øyeblikket! Det har muligens noe å gjøre med at søknadsfristene for at statens stipender nærmer seg, og at jeg stadig tar meg selv i å gjøre helt andre ting enn å flikke på søknadstekster.

Dette er bilder fra et prosjekt jeg gjorde i sommer, i forbindelse med Munch 150 jubileet. Dette fant sted i Kragerø 15.-28.juli, to uker med sol hver dag! Vi var ti kunstnere som var invitert til byen hvor Edvard Munch i sin tid hadde noen produktive år. Vi jobbet utendørs i de to ukene, og presenterte prosjektene rundt omkring i byen. Mitt prosjekt "En som het (Munch/Monch)" plasserte jeg i den idylliske parken til Berg museum som ligger litt utenfor sentrum av byen, med utsikt til havet. Prosjektet besto av plater som jeg hadde malt og trykket motiver av havdyr som svømmer i sirkel/spiser hverandre. Med platene bygget jeg ordet ensomhet, men plasserte de med avstand slik at det også kan leses en som het. Den dypere meningen om kunstneren som den ensomme, og mytene om Munch hopper jeg over på banalt vis i dette innlegget. Skliiiiir av går´e på banaltskall til høsten istedet.

Du kan lese mer på http://iskyggenavmunch.wordpress.com/
Jeg vil anbefale å klikke inn på Hilde K. Frantzen sitt prosjekt. Der får du se bilder av brannmenn som kler på tarzantruse(som Hilde hadde sydd) på et hus! Heia Hilde!