Åpninger før Åpningen

Det er kort tid igjen til åpningen av min separatutstilling i Løten. Hodet mitt jobber på spreng, det er nesten til å bli handlingslammet av. Som en oppvarming til utstillingen, har jeg gravd frem noen bilder jeg lagde da jeg gikk på Asker Kunstskole. Disse er i akryl og med oljestift, og er ca 120 x 80cm, kanskje større - jeg husker ikke i farten.

 

Nå har jeg endelig fått se lokalet jeg skal stille ut i, og kan begynne den siste prosessen med å planlegge hva jeg får plass til, hva som vil fungere og hva som bør lukes vekk. I mangel av hage, er det fint å ha slike prosjekter å luke i. 

Det er jammen ikke lett å skulle bestemme seg, men enn så lenge blir det ikke elle-melle-metoden. Den siste måneden har jeg hatt to atelierplasser, fordi jeg har fått leie ei bekjent sin plass. Så nå bør det være gode muligheter for å få oversikt over hva jeg har, hva jeg bør jobbe mer med, hva som bør nederst i skuffen. Ja, for jeg kaster sjelden noe på atelieret, plutselig kan det jo komme til nytte - ofte bare ved å gjøre en liten vri. Men ulempen er jo at jeg har fylt mitt arbeidsrom opp til ørene. Og når man ikke kan høre hva en selv tenker lenger, da er det ikke greit gitt.

Rot = Rått. Jeg trives til en viss grad i rot, så lenge det er mitt eget og det er et slags systematisk rot som en del av en prosess. Men nå har jeg fått rensket opp en del, så det skal ikke bli så værst å komme tilbake å jobbe på min faste plass igjen og starte på nye prosjekter.

Men sjekk det atelieret her da! Her snakker vi klasse. Det er luksus, og jeg skal nyte å være her i ennå to måneder. Utrolig nok, har det faktisk vært en utfordring å jobbe på en så stor og åpen plass. Ikke nok med at det man lager føles så smått ut, men også jeg føler meg liten. Så på en plass som denne, nytter det ikke å føle - bare jobbe. Akkurat det jeg gjør, men det hadde vært en fordel om jeg kunne ha tømt hodet mitt på dette stedet - sånn at jeg fikk en viss oversikt oppi der også. Men så lenge jeg kan låne andre sine hoder av og til, så bør det holde. Føler du deg kallet, vet du hvor jeg er.

Fortsatt ordforrådt

"Ordformasjon", 2012. Akryl på MDF-plate, 122cm x 80cm.

Å velge skrifttyper er noe av det vanskeligste jeg gjør. Jeg kan rett og slett for lite av typografiens historie. Men i det siste har det dreiet rundt ordformasjoner, og ikke skrifttyper. Ved å ta noen skritt tilbake, prøver jeg å komme til bunns i hvordan bokstavene og ordene er bygd opp. Som om ordene er en levende materie som har oppstått ved celledeling, ikke så ulikt oss mennesker. Jeg er ikke helt der ennå, visuelt sett. Men tanken har ligget lenge nok å vaket i bakhodet nå. Tenkte å (celle)dele noen av de nyeste arbeidene.

Nok en ordformasjon. Litt usikker på hvordan jeg skal gi disse arbeidene titler. De hører under et tema, men ikke under en serie. Uansett, dette er et tresnitt i A2-størrelse.

Dette var jeg usikker på om jeg skulle slenge ut av meg allerede nå, men skitt pommfritt. Dette er potettrykk i utprøvningsfasen.

 

Denne er en luring. Den har fulgt med meg fra begynnelsen av masterprosjektet, hele fire år tilbake. Men det er først nå i 2012 den har fått sin endelige form. Den er en utprøvning fra prosjektet "egenART"(se hjemmesiden min), men har nå altså blitt et selvstendig stykke arbeid. Det er en MDF-plate med både akryl og røttene etter karse.

 Og hvis du lurte, så er jeg fortsatt ordforrådt. Det ordet er jeg så fornøyd med at jeg ikke har klart å legge det vekk helt ennå. Dette er en MDF.plate 122cm x 80cm, som jeg opprinnelig hadde tenkt til å skjære ut til nok en snakkeboble. Men jeg har ikke fått meg til å gjøre det. Akkurat nå føler jeg at den er ferdig sånn den er, men kanskje jeg endrer mening etterhvert.

Ordforrådt

 Mine nye prosjekter handler ikke lenger om å sensurere altfor mye, men slippe noen ord frem. Selv om det handler om å være ordforrådt, være mett av ord, eller bare usagte ord - nå begynner de å krype frem fra overflaten på snakkeboblene. Jeg er ikke sikker på om jeg liker de ennå, de er for ferske til det. Men jeg drister meg allikevel til å slenge noen smakeprøver i ansiktene deres.

 "Sensurerte utbrudd". Her er ordene sleipe som slim, og det er ikke bare fordi malingen såvidt har rukket å tørke før de ble foreviget. Nyfødte har en tendens til å være noe slimete, det vet du nok. Istedet for å tylle de inn i lyserosa eller babyblått tøy, så tror jeg disse vil gjøre seg bedre på svart bakgrunn. Men jeg tar gjerne i mot tips, hvis noen har forslag - eller andre ideer til hvordan disse boblene kan bli fotogene.

 "Utdrag" presentert på en annen måte enn dere har sett tidligere. Jeg har begynt å favorisere denne varianten, men jeg må absolutt få stilt den i et bedre lys - bokstavelig talt.

"Spis, sa hun, og pakket ut setningene." Denne er også en fersking. Jeg er ikke en gang sikker på om den er ferdig. Tror faktisk ikke det. Så nå har dere muligheten til å påpeke hva som fungerer, ikke fungerer - rett og slett dytte meg i riktig retning. Jeg er nemlig ganske lydig (eller iallefall lydhør) i denne delen av prosessen.

Gode utsikter

 

Når man begynner å skrive om været, da er man virkelig tom for andre emner. Men det er ikke så i dette tilfellet, dette er bare et innlegg for å hedre utsikten fra atelieret som jeg nå har hatt i ett år. Noen blå dager, noen grå. Nå har jeg nemlig brøyta meg ut av tåka, og endelig bestemt meg. Så dere atelierbildene i forrige innlegg? Der har jeg nå takka ja til å jobbe i tre mnd'er sammen med Sivh. Men denne utsikten og mulighetene dette rommet ved Drammenselva har gitt meg, det gir jeg ikke slipp på før jeg må. Det må vel kunne kalles amisiøst å skulle ha to atelierplasser over en tre mnd'ers periode. Men det må også kunne kalles en unik mulighet det ikke går an å takke nei til. Nå har jeg muligheten til å jobbe med større prosjekter, og få tatt bedre bilder av prosjektene. Det braker løs 1.april, og før det skal det også jobbes på spreng. Nesten så jeg gruer meg til våren - jeg kommer jo ikke å ha tid til å nyte den?!

Tiden er inne, for det er så kaldt ute

Mer banal overskrift skal du leite lenge etter! Og en atelier-plass som denne kan du også komme til å leite lenge etter. Tidligere i uka var Ane og jeg på atelierbesøk i Vestfossen, i samme bygning som Kunstlaboratoriet. I bakgrunnen ser dere Ane, den Bergensberømte performancekunstneren (ikke langt unna verdens-berømt det altså). Men først og fremst ser dere kanskje det samme som meg: stor arbeidsplass!

 Dette er bare en del av området som kunstneren Katrine K. H. (Bakvendt blir det Hennes Kongelige Høyhet, vel nesten da) disponerer. Det er ikke lenge siden hun flyttet inn i lokalene, kanskje det er derfor det ikke er like fullt som mitt "attleri"(som foreldra mine kaller det). Men det er fullt av planer og fine arbeidsmuligheter!

Her er det til og med stor nok plass til å føre en samtale over to plan. Det er jo nesten umulig å ikke tenke store nok tanker på en plass som dette. Tenk for en stor UFO som kunne fått plass i dette lokalet?! Ja, ikke at jeg har noen umiddelbare planer om å gi liv til enda en UFO altså. Men kanskje en gigantisk skulptur av Wenche Foss? Heller ingen umiddelbar arbeidslyst som melder seg til den ideen heller altså. Men stormannsgal? Ja, den lysten melder seg.

Melder ryddelysten seg for noen? Dette er fra min arbeidplass. Og bildet er tatt samme dag som jeg fikk opp hylle nr to, og dermed hadde fått masse ting opp fra gulvet. Det første jeg gjorde den dagen var å rydde, men da jeg tolv timer seinere skulle dra derfra så det nesten verre ut enn før jeg startet arbeidsdagen. Der har du fordelen med å ikke ha atelier hjemme: Jeg må ofte ha det helt ryddig før jeg starter på et prosjekt, men når jeg er midt i en prosess er det en fordel å slippe å rydde unna. Nå har jeg hatt denne plassen i ett år, og har jobbet meg godt inn der.

 Her var det jeg slapp penselen før jeg dro. Nå gleder jeg meg til en "attleri-helg" i mitt rosa linoleums-paradis! Håper jeg kan ha denne plassen ennå en stund, men jeg har begynt å snuse på grå betong-gulv i Vestfossen. Er det i nær tid, fjern tid, på tide, eller i utid?

Fersk og freidig

 

I går mimra jeg bakover, i dag er harddisken ryddet - og det er mulig å se fremover. Noen ganger ser jeg oppover også, som på dette bildet, hvor taklyset på atelieret er linselus. Legger ut noen forholdvis ferske blekkflekker, for å vise at ting er i gjære. Jeg har hundre prosjekter i gjære, og er tørst på mer blekk. Men før jeg begynner forsvinner inn i nye prosjekter, har jeg lovet meg selv to ting:

1. Få hjemmesiden min opp og gå.

2. Få laget min egen eplabutikk.

Og jeg må ganske stolt innrømme at jeg er på god vei med begge deler. Spesielt hjemmesiden har vært min dårlige samvittighet i altfor lang tid nå. Det er jammen ikke lett å velge ut hva som skal med. For å sette kniven på strupen, velger nå å gi dere tilgang til hjemmesiden min - selv om den ikke er ferdigjustert. Det skal flere arbeider med, men jeg har hatt litt problemer med opplastningen.

Så i mens dere venter på epla-butikken min, kan dere besøke:

www.marthesamuelsen.no

Litt av en feiring!

For ett år siden lurte jeg på om jeg var riktig klok. For å finne ut av det, tok jeg med meg flyttelasset mitt (rikignok det tredje lasset - men også det endelige) fra Bergen. Vi kjørte i tung tåke, på søkkvåte veier og i frossent landskap. Da jeg i dag fant igjen disse bildene, fikk jeg ikke svaret på om jeg har blitt noe klokere. Men jeg var plutselig tilbake til den dagen der jeg var for ett år siden.

 

Vi måtte forbi, mellom og gjennom ganske mange fjell - og også over.

 Ting har gått seg til. Men vinter er fortsatt vinter, og fjella står der stadig vekk. Og akkurat i kveld skulle jeg altfor gjerne ha vært tilbake i Bergen. HeiaHilde har tatt på seg løsbarten og feirer storslagent sine tredve. Jeg feirer henne med noen nitriste bilsjuke bilder her, og en furteleppe i baklomma. Hei hvor det går..eller, hei hvor det var som i går! Eller bare: Heia Hilde!