SLIK LAGER DU EN UFO PÅ 1-2-3

Ja, altså. På 1-2-3 må vel sies å overdrive, det krever langt mer tid og dumhet for å sette i gang med et slikt prosjekt. Slik ser altså en ufo ut, for de av dere som ikke visste det, riktignok 2009-versjonen. UFO’er har nemlig den egenskapen at de tilpasser seg tid og sted. I dette tilfellet har den krasjet i Kunsthallen i Bergen og gitt seg til kjenne gjennom vårt høyt aktede kommunikasjonsmiddel; skriften [eller etterlignet den mest brukte fonten Helvetica]. Ikledd en drakt som ikke er ment å vekke oppmerksomhet prøver den å snike seg inn i informasjonssamfunnet vårt like umerkelig som en sekstenåring i køen på et attenårs-utested. Og det er vel et like mislykket forsøk fra en UFO som det var for meg som seksten åring.

Det er i så tilfelle jeg ser meg nødt til å skrive dette blogginnlegget, for å advare dere alle. Hvis dere er like lei av meg av å vente på at en UFO skal materialisere seg, så ikke gjør noe så dumt som å se om du kan gi en UFO liv. Jeg sliter nå med bivirkninger etter å ha født en Ufo, og er rett og slett smittet av dette viruset fra det ytre rom. Nesten ikke ett prosjekt jeg har laget siden har handlet om annet enn skrift.

Jeg har alltid likt å se bilder og lese om andres prosjekter, så nå tenkte jeg å løfte litt på sløret sjøl. Eller løfte litt på brilla, jeg ser nemlig ganske slørete uten dem. Det begynte altså med en blokk isopor, og etter ganske mange timer så den sånn her ut. Hadde jeg visst at dette bare var forsmaken, hadde jeg lagt prosjektet på hylla selv om det hadde vært vanskelig og skaffe til veie en hylle stor nok.

Bare så det er sagt, før du går til anskaffelse av en UFO: sørg for å ha plass nok til en. De er nemlig ikke så reinslige av seg den første tiden. De legger fra seg over alt, og røyting av isopor er verre enn andre husdyrs hår. De kryper inntil deg og inn i deg, og biter seg fast i trusa di som flått med trusefetisj.

Når du har hugget og saget løs isopor som er så kompakt at det føles som å jobbe med betong, så ser resultatet omtrent slik ut. Hvis du er like lei av isopor som jeg var på dette stadiet i prosessen, vil du muligens finne på å smøre på sparkelmasse for å begrave isoporet, under det påskuddet at det funker bra til å rette ut ujevnheter. Og når UFO’en først har fått smaken på deilig føde som sparkelmasse, sluker den i overkant av 35liter. Jeg valgte å sette en stopper for denne UFO’ens sparkel-avhengigheten før til og med jeg begynte å bli avhengig av det hvite pulveret. Greit nok at ordene i dag sliter med samme fedmeproblematikk som oss mennesker, der de skriker etter vår oppmerksomhet i feitere og feitere typer. Men tiden var ikke moden for en UFO med dobbelthake og valkefett denne gangen.

Å mate en UFO med sparkel ser omtrent s[nn her ut. Aiai, n[ mens jeg sitter her og skriver, er plutselig ’,; og [ blitt til andre tegn(æ,ø og å). Tror det er UFO’en som pr;ver [ ha et ord med i bloggen her. Hadde den snakket i klartekst, skulle jeg n[ alltids ha formidlet det. Men nei, du fandenivolske og vestlandske UFO, skaff deg din egen kryptiske blogg!

Å pusse på fasaden er noe alle bør unngå, spesielt om man er en UFO like forfengelig som denne. Bare å fikse litt her og der, blir nemlig som sagt 35 liter sparkel, og kunne fort ha blitt mye mer hvis ikke min fot kom inn i bildet omtrent der. Men den ville altså prøve å gli inn i omgivelsene, og for å klare det må man være riktig så åleglatt og feilfri. Og jeg er ikke så vanskelig å overtale, spesielt ikke når virus fra det ytre rom åler seg inn i hjernebarken på meg.

 Etter at UFO’en ble satt i skammekroken, furtende, klarte den også å glatte over alle  mine tanker om at prosjektet var fullført. Den overbeviste meg om at min opprinnelige plan burde følges, for en krasjet UFO, trengte jo også føle seg hel. Slik ble alle disse bitene til. Ja, kanskje ikke fullt så enkelt. På dette tidspunktet hadde jeg tidspress, og det krever sitt å sparkle og male, og rett og slett snu stein for stein. Jeg fant aldri noe spennende under disse steinene altså, for de av dere som måtte lure.

Dette småslapset rundt, ble på et seinere tidspunkt kassert. Men på den tiden jeg tok disse bildene, stolte jeg ikke lenger på mine egne vurderinger og tanker. Jeg prøvde å få det til å se ut som om den virkelig hadde krasjet, noe sier meg at det hadde vært mer overbevisende om jeg slo hull i taket. Mindre tidkrevende og. Jeg var rådvill og lurte på hva i alle dager en UFO ville fortelle meg, og hva i all verden jeg ville fortelle med en UFO.

Det er fortsatt ikke godt å vite. Vi må bare anta at den tok form som Helvetica’en fordi den ville gli inn i omgivelsene, og snappet opp at Helvetica’en, som finnes rundt oss i så stor grad at vi nærmest har blitt sløvet, slik at formen og fonten blir som luft for oss. Men i selve Kunsthallen følte den seg helt UFO, og jeg mistenker at det bare var skallet av den som ble stilt ut der. Lik en slange som krøp ut av sitt ekle skinn, sto UFO’en i Kunsthallen som et bevis på at det finnes virus fra det ytre rom. Den sto der som en bauta, et minnesmerke over noe, samtidig synes jeg den krympet seg i omgivelsene. Jeg lot meg forvirre av dens tvetydighet. Er Helvetica’ens regjerende tid over? Eller er det UFO’en som driver gjøn med oss, som den alltid har gjort?

Nå skriver vi 2011, og UFO’en har startet et nytt og bedre liv. Den har krøpet tilbake i sitt slangeskinn og tør å vise seg igjen. Det synes på den også, med det stripete slangeskinnet. På den ene siden finnes rester av den opprørske ungdomstiden dens(en UFO bryr seg ikke om nulltolleranse for tagging). Den er ennå ikke fullvoksen, og har ennå ikke funnet sin plass. Derfor har jeg ikke noen bedre bilder å vise dere enn dette, fra mitt gamle atelier(Atelier 19). Mens den er i Bergen og pønsker på hvor den vil overrumple mannen i gata(spesielt han som står med skjegget i postkassa), er jeg i Drammen, fri fra isoporhelvete, men like fullt besatt av å jobbe med skrift.

UFO’en hvisker meg i øret at den gjerne vil ha det siste ordet her:
Er du helt UFO eller? Og det tror den jammen at du er.

Har dårlig humor disse UFO’ene (tror jammen jeg har klart å smitte den litt jeg og).