Det er så fin vei til KNOT, at nå som jeg sitter her tilbake i snøhullet hvor jeg fortiden bor, er jeg nødt til å mimre litt tilbake til de fine bergenssmugene. Det er bare én dag siden jeg dro fra Bergen, men allikevel...
Det er noe som heter at det er mange veier til Rom, men jeg må si at jeg bare kommer på to veier til KNOT (hvis man befinner seg i bykjernen og har tenkt til å labbe dit). Dette fotoet illustrerer den ene veien, hvor man først starter ved Torgallmenningen, følger Strandgaten bort til gågaten. Midt i gågaten kommer man til cafè Dromedar, og det er her dette smuget befinner seg. Opp, opp, opp og på høyre side i det øverste og rødeste huset, er kongen på haugen -KNOT.
Den andre veien er denne. Her fotografert mot Torgallmenningen, med Ulriken i bakgrunnen. Du skal altså ha Ulriken i ryggen når du labber. Men det er forståelig om du rygger opp bakken i stedet, for å sjekke utsikten. Det er nemlig veldig fint å se snø på den måten, langt unna, og ikke rundt beina som en hvit saus.
Men ja, veien. Du går altså fra Torgallmenningen og opp mot Klosteret, den gule bygningen på høyre side på bildet under.
Selv om Klosteret er aldri så gult og tronende, kan det ikke måle seg med det gule huset på venstre side i bildet. Her ligger nemlig utstillingsvinduet til KNOT (samme hus som også er barndomshjemmet til Amalie Skram), med Fløien som bakteppe.
Her er det mye KNOT, til både høyre og venstre, rødt og gult. Du bør ikke bry deg så mye om blå himmel, snø eller annet ukjent bergensvær, spesielt ikke når det er lørdag. Da bør du i stedet se på klokka: er den mellom tolv og fem? KNOTerne har også mye fint å selge på hjemmesida si og altså, men er det ikke mye mer gjevt å stikke hodet inn i et kunstner-bol hvor det produseres og selges? Stikk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar