Her brenner jeg opp. Er for seint å hjelpe meg, for her er jeg i Leipzig. Og jeg ville nemlig brenne opp. Og brent bar skyr ilden, er bare sprøyt. For meg ble det mer: Jo mer brent, jo mer tent. Bildet over, er en i rekken av mange, som dokumenterer et prosjekt jeg gjorde mot slutten av oppholdet. Jeg hadde nettopp avsluttet et silketrykk-kurs, hvor utstyret var så high-tech at jeg spydde ut så sykt mange trykk at jeg ikke lenger visste hva jeg skulle gjøre med dem. Vi snakker teatralske maskiner, som kunne gjøre nesten hele jobben for deg, om man bare trykket på en knapp. Manglet bare at de kunne snakke med deg. Akkurat nå, savner jeg det at det f.eks bare tok tjue minutter før man hadde en silketrykksramme ferdig belyst og klar til å trykkes på(innberegnet emulsjonspåføring). Men der og da var det frustrerende å trykke som en maskin, ikke minst med tanke på hvordan jeg skulle klare å frakte 20 kg bare med trykk hjem på flyet.
Løsninga ble å gjøre noe mer med trykkene. Som her, hvor dokumentasjonsfotoene blir selve sluttresultatet. Dermed ble også hvert trykk mer unikt, i stedet for å havne som f.eks eksemplar nr 11 av 110.
Det skulle selvfølgelig vise seg at de dyreste arkene brant best...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar