Å-ou! Dette er siste nytt og advarsel fra Bergen: Hold dere unna smuga! Eller smaua(smauvva). Vi hadde årets hodebry i går.
Da vi skulle rydde unna siste rest med avfall og diskvalifiserte bilder til utstillinga, holdt det på å gå riktig så galt. Et ærend som i utgangspunktet bare skulle ta to minutter, kom til å ta to timer. Etter å ha matet bilen med det vi skulle, rakk vi så vidt å sette oss inn i monsteret av en bil, som i neste øyeblikk bestemte seg for å gi oss en støkk. Den skled og skled ned det bratte smuget ved KNOT, og knotet det virkelig til. Heldigvis stoppet den ti centimeter fra gelenderdøden(det hørtes jammen ut som en tysk sykdom). Hadde den ikke satt piggene i brosteinen der den gjorde, hadde støtfangeren blitt spiddet av et spydig gelender. Og jeg kunne ha solgt rubbel og rask på utstillinga og allikevel ha gått i underskudd så det ljoma for å betale bilsjukepleiermekanikere. Oppå et trappetrinn sto den, så to av hjula sto i løse lufta. Det nærmeste jeg har vært en UFO på lenge.
Mens jeg sto og venta på min private sjåfør som var og kjøpte vårt siste håp, salt, oppdaget jeg dette skiltet på andre siden av gaten for utstillingslokalet. Barndomshjemmet til Amalie Skram!
Det ser sånn ut. Tenk så små hus de store familiene levde i før i tida. Eller, ikke tenk på det. For huset er egentlig større, jeg hadde bare så lyst til å fremheve utstillingsvinduet til KNOT. Her ser dere det dessverre i uferdig stand, for det rakk ikke å bli ferdig til åpninga av Babbel & Bubbles. Det var synd, for her skulle egentlig en ekte UFO ha stått og glodd på forbipasserende. Men for de som vanker i Bergens klaustrofobiske smug, kan det vente en overraskelse. UFO’en har nemlig varslet sin ankomst så fort den siste spikeren er satt her. Vokt eder tølpere!
For øvrig er alle som tør og vil, velkomne til åpning kl 19:00 fredag 18.feb! Altså i mårra! Mine nerver er allerede på plass, det er ikke nødvendig å medbringe egne.
Tilslutt: Det er saltet og strødd grus nok for flere år fremover i smuget nå, så dere behøver ikke være redde for å skli!
Detta skjønte jeg ikke stort av for å være helt ærlig, men jeg skjønner at det ble veldig dramatisk! Du får heller prøve å forklare med det gjennom allsangen på Lautitz. Men spørs om du kommer til å klare å fortelle noe som helst, for du kommer til å bli så ivrig på å synge med på alle hitsa fra ´95.
SvarSlettGleder meg til bilder fra utstillinga! Hillsen Skjeggapedama, mustachosauruskvinnen eller bare snillosauruskona.