B-OPEN

B-open. Vær åpen. Og åpne var vi altså, alle atelierer som hadde en dør som ikke ble fornærma av ikke å få være intim med dørkarmen.

Her er noen materialprøver som overlevde rydding av atelieret. Jeg slikket ikke gølvet for bildenes skyld, men derimot til B-open i okt 2010. Annet hvert år arrangeres B-open, vanligvis i slutten av oktober. Slik har det seg at mannen i gata blir piska rundt fra atelier til atelier av de verste høststormene på Vestlandet. Naturen er mektig på Vestkysten ser du, det er den som bestemmer om du tar deg turen, selv om det egentlig er et frivillig arrangement. Du kan lese mer i klartekst på www.b-open.no hvis jeg ikke har klart å skremme deg fra det. Høststormer kan nemlig være koselige de, spesielt hvis du har havnet på et atelier med respekt for både kaffi, vafler og te. Og bonusen vil jeg tørre å påstå er at er å få kikke usjenert på materialprøver, ferske og dårlige og gode idéskisser, gamle arbeider det er tørket støv av, nye arbeider det ikke har vært tørket støv av og kunstnerne selv. De er nemlig litt av et syn der de står kunstig henslengt, overrumplet av den uvante oppmerksomheten. Ja, og jeg snakker selvfølgelig på vegne av alle, og ikke ut i fra egne erfaringer;)

Vinduskarmen overlesset med halvferdige ideer og trolig ferdige arbeider, og i tillegg en estetisk juvel av en kassettspiller. Men når du først har blitt lokket bort til vinduskarmen der fluene har dødd for å få være aktmodeller, så skal du jammen få se utsikten derfra og. Jeg har dessverre ingen kikkert til låns, men sjekk her a. Er ikke dette Bergen skyline by night kanskje? Eller er det New York skyline? Hah, tipper du ikke klarer å se forskjell!

Jeg avslutter like godt historien om Atelier 19 og B-open med et skrytebilde. Det er en fantastisk følelse å vinne 40.000,- i etableringsstipend fra Bergen Kommune, det kan jeg skrive under på. Flere kommuner burde bli flinkere til å satse på sine lokale kunstnere og deres invitasjoner og verksteder, spesielt Drammen Kommune;)

Men historien har en bittersøt slutt for meg, for det var ikke lenge etter at jeg gikk gatelangs med diplomet til Atelier 19 og denne kvasten at jeg bestemte meg for at det uansett måtte bli Drammen for meg. Pengene til oppgradering av verkstedet har jeg dermed ikke fått gleden av, men jeg har til gjengjeld funnet meg et atelier i Drammen, som jeg skal fortelle om en annen gang.

Hvis du vil lese mer om Atelier 19 og Flaggfabrikken som ligger vegg i vegg kan du gå inn på www.m17.no