Her har dere en smakebit på tegningene som var forberedelsene til prosjektet jeg omtalte i forrige innlegg. Penn på papir. Hvorfor i alle dager valgte jeg en så tynn penn? Jeg innså jo raskt at det ville ta en liten evighet å fylle et såpass stort ark. Og det fikk jeg jo rett i. Kanskje var det fordi det var så lenge siden jeg hadde tegnet, at det føltes ganske brutalt å skulle sette første strek. Kanskje var det fordi jeg hadde lyst til å lage detaljerte tegninger. Eller kanskje var det ingen kanskje, eller kanskje var det alle kanskjene. Det var et gjennomtenkt grep fra min side. Jeg ville lage én ting som man kunne se hadde tatt lang tid. Og tålmodigheten strakk jammen meg til to tegninger. Nå har jeg hatt et halvt års tålmodighetspause, og begynner å kjenne lysten til å fordype meg i streker på ark igjen. Det siste bildet med den herlige herremannen som jeg legger ut i dette innlegget, er ment som en teaser på neste innlegg. Det tenkte jeg skulle handle om Kunst rett vest som 2 andre kunstnere og jeg var med på nå i september. Da hadde vi åpne atelierer. Her ser dere da altså popcorn-putene, og tegningene mine. Men mer om det i neste innlegg altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar