Rett før jeg sluttet å skrive og poste innlegg på den sida her, var det mange hull. Nå i det siste har det også vært mange hull. Det er ikke sånne hull som nødvendigvis bør tettes, de bare er der og utøver oppgaven sin som hull.
Det er jo ganske høl i huet at hull skrives hull når ø’en i høl er så mye mer beskrivende. Hvor mange ø’er du legger i uttalen av høl kan dermed illustrere hvor dypt dette hølet her. Men så er jo ø’en mye mer lukket i forhold til en u, u’en er jo et hull i seg selv. Og siden høl høres best ut med tjukk l bak ø’en, så godtar jeg ordet hull, så lenge det ikke har med tenner å gjøre.
Men hullene jeg har vært vitne til både før og etter sommeren, er ikke nødvendigvis så spektakulære hull. De bare var der, tilfeldigvis når jeg kom som en turgåer [hvor mange år må man ha gått slalåm mellom trestammer og maurtuer før man kan smykke seg med denne tittelen - som nesten alltid bare blir referert til i aviser?]. De har sikkert vært der lenge, for alt jeg vet uten å forbause noen. Også kommer jeg, og fyller hullet med både ett og to “Oi!”. Sånt blir det ekko av. Og blogginnlegg.
Hull som bidrar på en uant måte. Kanskje det sluker joggere?
Viktig med godt inneklima, her bidrar hull som vinduer.
Stabburshull. Den nye typen slum. Eller tar jeg feil, kanskje dette ville gått under rustikt og landlig i en boligannonnse. Shabby chicken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar