Hvor ble det av F? Og hvor ble det av aen?

Jeg pleide å gi faen, lese bøker, høre på plater og ta en tur på byen – men det var altså på 1900-tallet. Når det ennå fantes tid til slikt. Hvor gikk det galt? Tommy Olsson - kunstkritikk.


http://www.kunstkritikk.no/artikler/ingen-her-kommer-unna/?d=no


1900-tallet føles så fjernt, og jeg kjenner meg sånn igjen i denne faens melankolien. Jeg savner faen som følgesvenn. Nå har jeg prøvd å rette det opp, ved å ta en tur på byen. Selv om det ikke var grunnen for byturen: jeg var tørst på å skravle, og når man skravler smaker det heldig nok utrolig godt med øl.

Men en jungel savner jeg ikke, og det er musikkens. På 1900-tallet kjøpte jeg nesten alltid cd etter hvilket cover jeg likte best, -med både hell og mindre hell. Etter at spotify og wimp og denslags snodige navn har dukket opp, er det lettere(og billigere) å velge musikk etter musikkens kvaliteter.

Men så gjenstår bøkene. Hvordan skal man få oversikt i en jungel som ikke blir hugget ned, men som får stadige nye tilskudd? Debutantene som får så lite oppmerksomhet i media, at vi selv må løfte på steiner for å finne de. 

Bokverdenen er jo ganske uoversiktelig. Jeg gjør som på nitti-tallet: jeg lar omslaget bestemme, men denne gangen på boka. De mest rosa bøkene skygger jeg unna, og de med gode anmeldelser i uthevet skrift som forside velger jeg vekk - fordi de alltid skaper for høye forventinger, slik at jeg sitter igjen skuffet. Men stoler man på venners anbefalinger, ender man ofte på stier/sider man kan like. Allikevel, oftest er det tilfeldighetene som får bestemme. Jeg tar tak i den boken som ligger nærmest, når jeg plutselig får det over meg.


Men nå har den bunken over bøker jeg tilfeldigvis skulle få lyst til å lese, hatt god tid på å vokse - den har brukt tiden mot sommerferien til å bygge muskler av papir og blekk. Den kunne jo ikke vite at jeg ikke har tid til noen sommerferie. Jeg har hele tiden hatt øynene dens i nakken, men så fort jeg har begynt å lese én bok, har bunken vokst med ti flere.



Men jeg har egentlig ikke tid til å lese bøker nå, jeg bare tar meg tid. Jeg har to nye utstillinger som jeg værker, kribler og gleder meg til å hive meg i gang med. Så får jeg ta meg sommerferie med bunken min i neste århundre.


Akkurat nå er jeg så heldig at jeg har en klesvask å henge opp. Det er ikke lett å gi faen, når klesvaska ikke gir faen i deg. Når hverdagslige gjøremål spiser opp tiden med samme hastighet som du gjerne skulle ha slukt bøker. Hvor ble det av Faen? Satser på å finne han rundt lillefingeren min.