mykt trykk

Silketrykk i gjære! Endelig! Jeg er så gjæra, eller iallefall gira nå om dagen. Silketrykk er den enkleste og mest underholdende grafiske metoden jeg jobber med. I mangel av belysningsutstyr har jeg brukt de samme motivene og rammene igjen og igjen - på forskjellige måter. Etter noen mislykkede og desperate forsøk på å belyse nye motiver i et solstudio, er det nå i ferd å fremkalles et belysningsrom i en låve i stedet. Jeg klarer nesten ikke vente med å få det opp og gå! Er det forresten noen der ute som har erfaring med belysning av silketrykksrammer i solstudio? Jeg grubler så fælt på hvorfor jeg ikke fikk det til å fungere.

En ting jeg grublet lite over, var en gang jeg manglet puter å feste i hjørnene på rammene. Som dere ser på det nederste bildet, duger en pakke sanitetsbind som polstring. Og det er ikke et dårlig forsøk på å oppnå titler som "feministisk trykk(gal)skaper", eller  "grafikerinnen tar vatt(ikke fatt)". Det var et godt forsøk på å få en vellykket arbeidsdag. Kanskje blir dette en føljetong om feminine tøtsj i grafikkverkstedet...

Bildedryss

Noen bilder av det ene prosjektet fra utstillinga i Sande Kunstforening, en utstilling som nå er avsluttet og pakket ned. Dette prosjektet skal stilles ut i Haugesund Kunstforening også, men da skal det stilles ut på en annen måte. Gleder meg til å vise dere bilder av det - jeg har nemlig testet det ut og tatt noen bilder av hvordan det kan komme til å se ut. Superhemmelig, superduperhemmelig enn så lenge!

(Nulltoleranse for) Novemberutstillingen

 Sensurert monolog - 2011

 

I dag fikk jeg vite at jeg er antatt på Novemberutstillingen, en årlig utstilling i Drammen. Den har vært arrangert i over tredve år, og i år skal jeg delta med ett arbeid. Den første utstillingen jeg deltok på var nettopp Novemberutstillingen, og det var i samme år jeg var russ - i år 2000. Husker det som temmelig stort å få stille ut, og at jeg sto og fnisa i et hjørne med noen venninner i et hjørne av lokalet under åpningstalen. Den gang stilte jeg ut en kulltegning på 100cmx150cm, med noen fuglelignende skikkelser på. I 2003 deltok jeg også, før jeg flytta til Bergen. Nå som jeg har flyttet tilbake til Drammen er det jo gøy å markere det med en Sensurert monolog, som glir rett inn i debatten om nulltoleranse for grafitti.